Jeg kom inn på klatring! Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge. Jeg kom ikke med i fjor høst, men nå var jeg en av fire heldige som kom med (resten av gruppen består av folk fra forrige semester). Da vi kom til ‘canyonen’, fikk jeg sjokk. Hadde aldri forventet at det skulle være så langt ned. Og ikke nok med det; da Joel, klatreinstruktøren, spurte hvem av oss som ville fire seg ned de rundt 20 meterne først var jeg den første til å rope ‘JEG!’. Jadda, man kan enkelt si at jeg var redd da jeg gikk ut på treet som hang utfor stupet (!). Men det gikk feilfritt ned, og vi fikk klatret en del.
På vei tilbake måtte vi klatre opp røttene på ett svært tre:
Del dette innlegget!
2 kommentarer
Stilig :-)
Ikke sant? Det er utrolig morro!